Alfonso III av Portugal dør. Hans sønn Denis tar over som regent.

Spencer Compton, jarl av Wilmington, blir britisk statsminister.

Den franske presidenten Félix Faure dør plutselig av hjerneslag.

Det islandske fotballaget Knattspyrnufélag Reykjavíkur ble stiftet.

Litauen erklærer seg selvstendig ifra både Russland og Tyskland, to uker før freden i Brest-Litovsk.

Howard Carter åpner gravkammeret til faraoen Tutankhamon.

Wallace H. Carothers tar patent på nylon.

Altmark-saken: Den tyske tankeren «Altmark», med 299 britiske fanger, ble bordet av britiske soldater i nøytralt norsk farvann, og fangene ble satt fri.

Andre verdenskrig: Sovjetunionen gjenerobrer Kharkov.

Underhuset i det britiske parlamentet vedtar å oppheve dødsstraff.

Fidel Castro blir cubansk statsleder etter president Fulgencio Batista, som ble avsatt 1. januar.

Den første elektroniske oppslagstavlen («Bulletin Board System») blir opprettet i Chicago i Illinois.

Gulfkrigen: amerikanske og britiske fly bomber en forstad til Bagdad, tre mennesker omkommer og minst elleve blir skadd.

Johann Olav Koss blir olympisk mester på 1 500 meter skøyter i Albertville i Frankrike. Hans tid på utendørsbanen ble 1.54,81, fire hundredeler foran landsmannen Ådne Søndrål på 2.-plass.

Johann Olav Koss blir olympisk mester og satte verdensrekord på 1 500 meter skøyter med tiden 1.51,29 i Hamar i Norge.

En Airbus A300-622R styrter ved landing i Taipei på Taiwan, 202 mennesker omkommer, av disse seks mennesker på bakken.

Kyoto-avtalen trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 127 land.

På Stormannsmøtet på Eidsvoll blir det bestemt at det skal kalles inn en riksforsamling som skal gi Norge en konstitusjon.

Jøsenfjord Rutelags lokalrutebåt «Fisterfjord» overnatter ved Foreneset i Ryfylke da brann bryter ut og båten totalskades. Besetningen redder seg i land.