Keiser Yingzong av Song, kinesiske Song-dynastiets keisere (d. 1067)

Philipp Melanchthon, tysk teolog og humanist (d. 1560)

Fredrik Vilhelm av Brandenburg, tysk kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen (d. 1688)

Henry Wilson, USAs 18. visepresident (d. 1875)

Francis Galton, britisk oppdager og biolog (d. 1911)

Joseph Victor von Scheffel, tysk forfatter (d. 1886)

Nikolaj Leskov, russisk forfatter og journalist (d. 1895)

Anders Rambech Nissen, norsk kjøpmann (d. 1898)

Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac, fransk aristokrat (d. 1913)

Ernst Haeckel, tysk zoolog og filosof (d. 1919)

Giosuè Carducci, italiensk poet (d. 1907)

Andreas Tanberg Gløersen, norsk forstmester (d. 1904)

Hugo (Marie) de Vries, nederlandsk biolog, botaniker og genetiker (d. 1935)

Octave Mirbeau, fransk forfatter (d. 1917)

George Macaulay Trevelyan, britisk historiker (d. 1962)

Anton Oomen, katolsk ordensgeistlig og vikar (d. 1957)

Elizabeth Craig, britisk kokebokforfatter (d. 1980)

Maria Troncatti, italiensk nonne og misjonær (d. 1969)

Mikhail Tukhatsjevskij, sovjetisk general (d. 1937)

George F. Kennan, amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker (d. 2005)

Per Amdam, norsk litteraturhistoriker (d. 1986)

Jean Behra, fransk Formel 1-sjåfør (d. 1959)

Hua Guofeng, kinesisk politiker (d. 2008)

Henry Nyrén, norsk skuespiller (d. 1982)

François-Xavier Ortoli, fransk president for EU–kommisjonen (d. 2007)

John Schlesinger, britisk regissør (d. 2003)

Margot Frank, tysk-jødisk jente og Anne Franks eldste søster (d. 1945)

Botho Prinz zu Sayn-Wittgenstein-Hohenstein, tysk politiker (d. 2008)

Ahmad Tejan Kabbah, politiker fra Sierra Leone (d. 2014)

Sonny Bono, amerikansk sanger, skuespiller og politiker (d. 1998)

Kim Jong-il, nordkoreansk statsoverhode (d. 2011)

António Monteiro, kappverdisk president (d. 2016)

Veríssimo Correia Seabra, bissauguineansk soldat (d. 2004)

Franz West, østerriksk kunstner (d. 2012)

Allan Svensson, svensk skuespiller og regissør (d. 2024)

James Ingram, amerikansk soul-musiker, låtskriver og produsent (d. 2019)

Viggo Hagstrøm, norsk professor (d. 2013)

Jens Edvin A. Skoghøy, norsk høyesterettsdommer

LeVar Burton, tyskfødt amerikansk skuespiller, regissør og forfatter

Ice-T, amerikansk musiker, forfatter og skuespiller

Célio de Carvalho, brasiliansk–norsk jazzmusiker

Vilson Basso, brasiliansk prelat og katolsk biskop av Imperatriz

Christopher Eccleston, britisk skuespiller i teater, fjernsyn og film

Peter Schlickenrieder, tysk langrennsløper

Chris Terkelsen, dansk orienteringsløper

Cathy Freeman, australsk friidrettsutøver

Santinho Lopes Monteiro, kappverdisk fotballspiller

Valentino Rossi, italiensk motorsykkelfører

Susanna Kallur og Jenny Kallur, amerikansk-født svenske friidrettsutøvere

Olivier Deschacht, belgisk fotballspiller og trener.

Lupe Fiasco, amerikansk rapper og låtskriver

Denílson Pereira Neves, brasiliansk fotballspiller

Girl in Red, norsk vokalist, gitarist og låtskriver

Marie Staal, dansk-norsk skuespiller (f. 1806)

Jens Andreas Friis, norsk språkforsker (f. 1821)

Cesare Dell'Acqua, italiensk maler (f. 1821)

Giosuè Carducci, italiensk poet og nobelprisvinner (f. 1835)

Octave Mirbeau, fransk forfatter (f. 1848)

Sven Delblanc, svensk forfatter (f. 1931)

Björn Afzelius, svensk musiker (f. 1947)

Lila Kedrova, russisk skuespiller (f. 1918)

Dronning Nariman Sadiq av Egypt (f. 1934)

Kjell Kolden, norsk matematiker (f. 1913)

Ági Donáth, ungarsk-født barneskuespiller (f. 1918)

Susanne von Almassy, østerriksk skuespiller (f. 1916)

Len Lesser, amerikansk skuespiller (f. 1922

Justinas Marcinkevičius, litauisk dikter og dramatiker (f. 1930)

Reidar T. Larsen, norsk politiker (f. 1923)

Libuše Holečková, tsjekkoslovakisk skuespillerinne (f. 1932)

Aleksej Navalnyj, russisk advokat og opposisjonspolitiker (f. 1976)

Ottar Brox, norsk sosiolog og politiker (f. 1932)

16. februar er den 47. dagen i året. Det er 318 dager igjen av året (319 i skuddår).

Alfonso III av Portugal dør. Hans sønn Denis tar over som regent.

Spencer Compton, jarl av Wilmington, blir britisk statsminister.

Den franske presidenten Félix Faure dør plutselig av hjerneslag.

Det islandske fotballaget Knattspyrnufélag Reykjavíkur ble stiftet.

Litauen erklærer seg selvstendig ifra både Russland og Tyskland, to uker før freden i Brest-Litovsk.

Howard Carter åpner gravkammeret til faraoen Tutankhamon.

Wallace H. Carothers tar patent på nylon.

Altmark-saken: Den tyske tankeren «Altmark», med 299 britiske fanger, ble bordet av britiske soldater i nøytralt norsk farvann, og fangene ble satt fri.

Andre verdenskrig: Sovjetunionen gjenerobrer Kharkov.

Underhuset i det britiske parlamentet vedtar å oppheve dødsstraff.

Fidel Castro blir cubansk statsleder etter president Fulgencio Batista, som ble avsatt 1. januar.

Den første elektroniske oppslagstavlen («Bulletin Board System») blir opprettet i Chicago i Illinois.

Gulfkrigen: amerikanske og britiske fly bomber en forstad til Bagdad, tre mennesker omkommer og minst elleve blir skadd.

Johann Olav Koss blir olympisk mester på 1 500 meter skøyter i Albertville i Frankrike. Hans tid på utendørsbanen ble 1.54,81, fire hundredeler foran landsmannen Ådne Søndrål på 2.-plass.

Johann Olav Koss blir olympisk mester og satte verdensrekord på 1 500 meter skøyter med tiden 1.51,29 i Hamar i Norge.

En Airbus A300-622R styrter ved landing i Taipei på Taiwan, 202 mennesker omkommer, av disse seks mennesker på bakken.

Kyoto-avtalen trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 127 land.

På Stormannsmøtet på Eidsvoll blir det bestemt at det skal kalles inn en riksforsamling som skal gi Norge en konstitusjon.

Jøsenfjord Rutelags lokalrutebåt «Fisterfjord» overnatter ved Foreneset i Ryfylke da brann bryter ut og båten totalskades. Besetningen redder seg i land.